Det er ikke sikkert navnet hennes er like kjent her i Norge som det Lucinda Riley og JoJo Moyes er, men det burde absolutt vært det. Bøkene til Ryan Hyde favner alt vi vil ha av gode romaner – gode historier, variert persongalleri og fine skildringer. Forfatteren er født i 1955 og oppvokst på østskysten av USA, før hun senere forflyttet seg til vestkysten og LA hvor hun bor nå. Karrieren startet allerede på 80-tallet, med både noveller og romaner, og per september 2021 har hun 40 bøker på samvittigheten.

Om ikke navnet hennes er kjent, så har du kanskje sett filmen Pay it forward med Kevin Spacey, Helen Hunt og Haley Joel Osment. Den er basert på Ryan Hydes bok med samme tittel, og kom på kino i 2000. Jeg lette etter hvor mange priser den har vunnet, for det er en av de beste filmene jeg har sett, men til min overraskelse var verken film eller skuespillere nominert til de store, kjente prisene. Det er nokså utrolig – alle tre hovedrollene gjør karakterene så godt og levende at jeg satt med klump i magen lenge etter at filmen var over. I hvert fall – om du ikke har sett den; gjør det! Det er en sterk film, med et sterkt budskap som bare er blitt mer relevant med årene. I kjølvannet av filmens suksess etablerte Catherine Ryan Hyde organisasjonen Pay It Forward, for å inspirere mennesker til å spre godhet gjennom handling.

I think some people are too scared, or something. I guess it’s hard for people who are so used to things the way they are, even if they’re bad, to change. ‘Cause they kind of give up. And when they do, everybody kind of loses.

Trevor (Haley Joel Osment, Pay It Forward)

Den siste boken jeg leste heter Heaven Adjacent. Rosie driver et vellykket advokatfirma, som hun startet sammen med sin beste venninne fra jusstudiene. Gift, deretter skilt, og med en voksen sønn har hun gjort alt som forventes her i livet, men for henne har det alltid vært rollen som advokat som har fått mesteparten av oppmerksomheten. Når hun plutselig en dag gir beskjed på jobb om at hun ikke kommer på kontoret, setter seg i sin Maserati og stikker av, blir det naturlig nok mottatt med bekymring og forvirring av alle rundt henne.

Det brå oppbruddet kommer etter at Rosie mister venninnen, men sorgen viser seg etter hvert å handle om så mye mer. Hun kjøper et forfallent hus langt utenfor allfarvei, med intensjon om å isolere seg fra verden utenfor. Det dukker selvsagt opp noen hindringer i veien, i form av overraskende besøk, husokkupanter og sære naboer. På et tidspunkt dukker selv sønnen opp, som hun ikke har hatt særlig kontakt med siden han flyttet hjemmefra for ti år siden. Er det ikke fred å få?

The setting sun turned its clothes, especially the yellow shirt, a brilliant orange. Clothes that would slowly deteriorate in the weather, she realized. But maybe it didn’t matter. Maybe everything deteriorates in time, and maybe that doesn’t make it any less worth having while it lasts.

Rosie, «Heaven Adjacent»

Det tok meg litt tid å skjønne hvor historien skulle, fordi vi vanligvis blir presentert for hovedpersonen på en sympatisk måte – det er henne vi heier på. Her er derimot heltinnen gretten og ganske usjarmerende, og det tar noen sider inn i boken før vi forstår at det er mer som ligger under. Jeg er usikker på om jeg noen gang blir helt venner med henne, samtidig er det noe av det jeg liker med denne boken. Forfatteren gjør noe ikke alle forfattere gjør: Å skape karakterer vi ikke har møtt før. I populære chick lit-historier er både heltinner og historier relativt forutsigbare. I Ryan Hydes bøker er det litt mer å tygge på, uten at det blir tung litteratur. Det er bare så mye mer verdt å lese enn de mest fluffy «dameromanene».

Karakterene vi møter er sammensatte, og i flere av bøkene hennes er vi på «roadtrip». Velkjent grep fra filmen, hvor man starter en reise for å flykte fra noe, men ender opp med at den fysiske reisen speiler den emosjonelle og mentale, endringer i karakteren og hens livssituasjon og veivalg videre. Oppskriften er slik sett ikke revolusjonerende, men dialogene fungerer bra og det menneskelige kommer godt frem. Hun er særlig flink til å skifte synsvinkel, dette er et grep hun benytter mye. Mange av bøkene har annet hvert kapittel fra hver hovedperson. Hun veksler uanstrengt mellom å være jente 13 og mann 63, eller gutt 16 og kvinne 55, noe som løfter leseopplevelsen.

Med flere titalls bøker utgitt (bloggen hennes er her), kan et lite dypdykk i bøkene hennes få deg komfortabelt gjennom mange mørke kvelder fremover – og ikke glem å se filmen!